Hvorfor finnes det ingen sigar-trackingapp i App Store på iPhone?
Noen få finnes, men langt færre enn etterspørselen tilsier, fordi én enkelt App Store-regel, retningslinje 1.4.3, blokkerer apper som oppfordrer til tobakksbruk. Ved vurdering anvendes den på hva en app er til, ikke bare hva som står på skjermen, så selv et rent sporingsverktøy bygget for folk som allerede røyker, kan leses som promoterende i kraft av selve konseptet.
Hva begrenser egentlig Apples retningslinje 1.4.3?
Den befinner seg i «Physical Harm»-avsnittet i App Store Review Guidelines, gruppert sammen med regler om illegale rusmidler og overdreven alkoholbruk. Kjernen i regelen: apper som oppfordrer til bruk av tobakksprodukter er ikke tillatt i butikken, og apper som tilrettelegger for kjøp av tobakk er heller ikke tillatt, med unntak av et par smale, lisensierte tilfeller. Det finnes ikke noe eget unntak for sigarer versus sigaretter versus e-sigaretter: for retningslinjen er tobakk tobakk, uavhengig av hvordan det konsumeres eller hvor nisjepreget målgruppen er.
Den ene setningen gjør mye av jobben. Den krever ikke at en app selger noe, glorifiserer noe, eller retter seg mot personer under lovlig alder for å bli flagget. Den krever bare at appens formål, som en vurderer leser det, er bygget rundt å konsumere produktet.
Hvorfor blir et rent sporingsverktøy behandlet på samme måte som et promoterende?
Fordi retningslinjen vurderes på konseptnivå, ikke på tekstnivå. En journal for å logge hva du har røkt, en humidor-oversikt, en ønskeliste over sigarer å prøve: ingenting av dette glorifiserer noe, ingenting av det selger noe, og alt er skrevet for noen som allerede røyker snarere enn noen som vurderer å begynne. Men hele appens premiss er likevel «sigarer, og å gjøre mer av dem godt». For en vurderer som går gjennom en sjekkliste, er dette premisset nært nok «oppfordrer til bruk» til å mislykkes på samme test som en promoterende app ville mislyktes på.
Dette er det som overrasker de fleste. Instinktet er å tro at en avslag betyr at noe i teksten må dempes: fjern et ord, legg til en disclaimer, skriv om et skjermbilde. Noen ganger fungerer det. Når innvendingen er rettet mot hele konseptet, gjør det ikke det.
Hva er et «konseptnivå»-avslag, og hvorfor kan du ikke skrive deg ut av det?
Et ordlydsavslag peker på en spesifikk linje: en påstand, et bilde, en manglende opplysning. Fiks linjen, send på nytt, gå videre. Et konseptnivå-avslag peker på appen selv: hva den eksisterer for å gjøre. Ingen mengde omskriving av det samme konseptet endrer hva konseptet er.
Vi gikk gjennom dette på kroppen da vi bygde en nativ iOS-sigarjournal. Over flere innsendinger omformulerte vi beskrivelsen hver gang, alltid korrekt, alltid som en beskrivelse av en privat oversikt for folk som allerede røyker, snarere enn noe rettet mot nye konsumenter. Avslaget holdt seg på samme nivå hver gang, fordi det som ble vurdert ikke var avsnittet, det var appen: noe hvis hele eksistensgrunnlag var å spore sigarer. Å endre hvordan det ble beskrevet, endret ikke hva det var. Det er den praktiske signaturen på et konseptnivå-avslag: fiksen som faktisk ville fungert, er ikke tilgjengelig for en utvikler, fordi det ikke er en ordlydsfiks.
Betyr det at ingen tobakksrelatert app noensinne blir godkjent?
Ikke helt. Mønsteret vi så, og som stemmer med hvordan retningslinjen er formulert, er at apper rammet rundt å redusere eller slutte med bruk har en vei gjennom der apper rammet rundt å nyte eller organisere det, ikke har det. En regel under «Physical Harm» er, ikke overraskende, mer komfortabel med en app hvis uttalte formål er mindre skade. Et entusiastverktøy har den motsatte innrammingen innbakt i sitt premiss, uansett hvor forsiktig det er formulert, og det er derfor den generelle tilgjengeligheten av sigar-trackingapper i butikken forblir tynn snarere enn fraværende.
Hvorfor ender så mange av disse verktøyene opp som nettsider i stedet?
Fordi en nettside ikke distribueres gjennom App Store, så retningslinje 1.4.3 har ingenting å anvendes på. En side du åpner i Safari og legger til på hjemskjermen, blir en installerbar nettapp, som fungerer som en app på telefonen, med sitt eget ikon, full-skjerm-funksjonalitet, og offline-tilgang for det den cacher, alt uten å passere gjennom Apples vurderingsløype. Dette er ikke en omvei forkledd som legitim; det er en annen, like standard distribusjonskanal som rett og slett befinner seg utenfor den ene porten denne spesifikke regelen kontrollerer.
Det er grunnen til at Paradigm, sporingsverktøyet denne bloggen hører til, leveres som en installerbar nettapp i stedet for en nativ nedlasting: et fotografi identifiserer sigaren mot en katalog på 11 519 oppføringer, lokalt på enheten, og oversikten (humidor, journal, ønskeliste) ligger i nettleseren i stedet for bak App Review. For hva et sporingsverktøy behøver, uavhengig av hvilken side av denne skillelinjen det befinner seg på, se hva du bør se etter i en sigarjournal eller humidor-sporingsapp; for det enklere alternativet noen velger i stedet, dekker regneark versus app for å spore sigarer hva hver av dem faktisk koster deg i innsats.
Er dette bare et iPhone-problem?
Den konkrete regelen er Apples, men den underliggende spenningen er ikke unik for iOS. Google Play Store har en tilsvarende begrensning på tobakksrelaterte apper, formulert annerledes og praktisert med sine egne inkonsekvenser, men samme grunnholdning er der: en butikk som setter innholdspolicy for alt som distribueres gjennom den, vil behandle en app organisert rundt et regulert produkt med mer skepsis enn en nettleser noensinne vil. En nettapp svarer ikke til noe av dette, noe som er en strukturell grunn, ikke en markedsføringsgrunn, til at denne kategorien verktøy fortsetter å dukke opp som en nettside snarere enn en butikkoppføring. Hvis du vurderer alternativene, går sigar-trackingapper sammenlignet gjennom hva du kan forvente av hvert format.
| Native App Store-app | Installerbar nettapp | |
|---|---|---|
| Underlagt retningslinje 1.4.3 | Ja | Nei |
| Godkjenning nødvendig før lansering | Ja, per innsending | Nei |
| Oppdateringshastighet | Vurderingskø hver gang | Umiddelbar |
| Funksjonsomfang for et tobakksrelatert verktøy | Begrenset til det som godkjennes ved vurdering | Ubegrenset av butikkpolicy |
| Installeres på hjemskjermen | Ja | Ja, via nettleser |
Kort oppsummert
- Apples retningslinje 1.4.3 begrenser apper som oppfordrer til tobakksbruk, plassert under «Physical Harm» sammen med regler om rusmidler og alkohol.
- Ved vurdering anvendes den på hva appens konsept er, ikke bare ordlyden: et rent sporingsverktøy kan mislykkes av samme grunn som et promoterende ville gjort.
- Et konseptnivå-avslag kan ikke fikses ved omskriving, fordi innvendingen ikke er rettet mot noen spesifikk tekstlinje.
- Apper rammet rundt å redusere bruk har en vei gjennom; apper rammet rundt å organisere eller nyte det, har det generelt ikke.
- En nettapp distribueres ikke gjennom App Store, så denne spesifikke regelen har ingenting å anvendes på, og det er derfor flere sigar-trackingverktøy finnes som nettsider snarere enn butikkoppføringer.