Hvordan kategoriseres sigarsmaker, og hva betyr egentlig et begrep som «barnyard»?
Smaksvokabular fungerer gjennom gruppering, ikke gjetting. Før du jakter på ett eksakt ord, bør du plassere smaken i en familie: sødme, tre og jord, krydder, kaffe, nøtteaktighet. Paradigms journal sorterer alt under seks slike familier. «Barnyard» hører til den jordete familien og beskriver en høy-og-stall-lukt i røyken. Det er ikke en feil, og ikke bedervelse.
Hvorfor sortere smaker i familier i det hele tatt?
Fordi alternativet er en uendelig liste. Hvis hver smaker griper etter det ordet som dukker opp i hodet, ender «lær» og «salsadel» og «gammel bok» opp med å beskrive samme opplevelse uten at noen innser at de er enige. Vin- og whiskysmaking løste dette for flere tiår siden med smakshjul: brede familier først, spesifikke beskrivelser etterpå. Røyken fra en sigar bærer dusinvis av flyktige forbindelser samtidig, så samme løsning gjelder her. Grupper først, navngi etterpå.
Det gjør også notatene sammenlignbare over tid. Et smaksnotat du skriver i dag, betyr bare noe neste år hvis det er bygget på samme måte. Hvis denne sigaren plasseres i «søtt, mest tørket frukt» og den andre i «urter og krydder, mest svart pepper», kan du sammenligne dem strukturelt selv før du sammenligner de eksakte ordene.
Hva er de seks smaksfamiliene?
Paradigms smaksvokabular bruker seks overordnede kategorier. Hver spesifikke beskrivelse (sedertre, espresso, kryddernagle, hva du nå smaker) plasseres først under én av disse.
| Familie | Hva den dekker | Typiske beskrivelser |
|---|---|---|
| Kaffe | Ristede, bitterlignende noter fra fermentering og forbrenning | Espresso, mørk rist, mokka, ristet korn |
| Nøtteaktig | Oljerike, ristede noter | Mandel, hasselnøtt, peanøttskall, valnøtt |
| Søtt | Enhver opplevd sukkernote (en aroma, ikke faktisk sukkerinnhold) | Karamell, honning, tørket frukt, vanilje |
| Tre og vegetabilsk | Noter fra plantestrukturen i bladet selv | Sedertre, eik, grønn te, nyslått gress |
| Naturlig | Jord- og dyreregisteret | Lær, fuktig jord, høy, barnyard |
| Urter og krydder | Flyktige aromastoffer, ofte sterkest på utblåsingen gjennom nesen | Svart pepper, kanel, kryddernagle, anis |
To ting er verdt å merke seg med denne listen. Først: det er ikke et kvalitetshierarki. «Naturlig» er ikke en mindreverdig kategori i forhold til «Søtt». Det er bare der et bestemt aromaregister befinner seg. For det andre produserer de fleste sigarer noter fra mer enn én familie i samme røyk, og det er nettopp derfor et familiebasert system er nyttig: det lar deg holde «hovedsakelig Tre og vegetabilsk med en søt avslutning» som ett sammenhengende notat i stedet for en ordsalat.
Hva betyr «barnyard» egentlig, og er det en feil?
Barnyard beskriver en spesifikk lukt: høy, lær, fuktig jord, og noen ganger en svak dyre-stall-note. Den hører til den naturlige familien. For en smaker som ikke er fortrolig med begrepet, kan det lyde som en omskrivning for noe som har gått feil, og den reaksjonen er forståelig. Ingen vil at sigaren skal smake som en gård. Men blant folk som smaker tobakk regelmessig, er barnyard en anerkjent, ofte ettertraktet note – ikke en defekt.
Den kommer fra fermentering. Sigartobakk fermenteres i bulk før den rulles, en prosess som bryter ned ammoniakk og utvikler forbindelsene som står for en sigars dypere smaker. Samme prosess produserer jordete, lærlignende, til tider funky aromastoffer som et biprodukt, særlig i dekkblader og fyllblader fra regioner kjent for lengre eller varmere fermentering. En sigar med en tydelig barnyard-note er vanligvis godt lagret eller godt fermentert, ikke dårlig fremstilt.
Det barnyard ikke er, er mugg. De to blandes sammen fordi begge hører til kategorien «ting på en sigar som lukter eller ser uventet ut», men de oppdages forskjellig: barnyard er en lukt i røyken, mugg er en synlig vekst på dekkbladet, vanligvis ujevn og lodden snarere enn det fine, jevne laget av harmløs plume. Hvis du prøver å avgjøre hva du ser, snarere enn lukter, dekker hvordan skille plume fra mugg på en sigar den visuelle testen.
Hvordan forholder en smaksfamilie seg til styrke eller kropp?
Det gjør den ikke, og det er en vanlig sammenblanding verdt å rydde opp i direkte. Styrke er nikotinmengde. Kropp er røykens tyngde og tekstur på tungen. Smak, inkludert hvilken familie en note hører til, er en egen akse, uavhengig av begge. En sigar kan være fullkroppet og sterk mens smaken hovedsakelig ligger i Kaffe og Nøtteaktig, eller mild og lett i kroppen mens den beveger seg gjennom Urter og krydder og Søtt. Å vite at en sigar er «jordete» sier ingenting om hvor hardt den slår, eller hvor tung røyken føles. Den faktiske forskjellen mellom styrke, kropp og smak forklarer hvorfor disse er tre uavhengige mål snarere enn én skala.
Endrer smaksfamilien seg mens sigaren brenner ned?
Vanligvis ja, og dette er der familiesystemet virkelig viser sin verdi. En sigar smaker sjelden likt ved foten som ved bandet. Det er vanlig at en røyk starter i Tre og vegetabilsk, beveger seg inn i Nøtteaktig eller Søtt gjennom den midtre tredjedelen, og ender i Urter og krydder når blandingens ligero-andel blir en større del av det som brenner. Å følge med på familien i hver tredjedel er mer nyttig enn å jage det ene perfekte ordet for hele røyken, fordi det ærlige svaret ofte er «den endret seg». Mekanismene bak dette skiftet er beskrevet i hvorfor sigarer endrer seg gjennom de tre tredjedelene.
Hvordan bruker jeg egentlig dette systemet mens jeg røyker?
Arbeid fra toppen og ned, ikke motsatt. Begynn ikke med å spørre «hva er det eksakte ordet for dette?». Begynn med å spørre hvilken familie sensasjonen hører til: ligger den nærmere sødme, eller tre og jord, eller krydder? Når du har plassert den i en familie, følger det spesifikke ordet vanligvis av seg selv, og hvis det ikke gjør det, er familienavnet alene fortsatt et komplett, nyttig notat.
Retrohaling hjelper mer her enn de fleste forventer. Mye av det som hører til Urter og krydder og Naturlig, er lettere å fange gjennom nesen enn på tungen, så en sigar som smaker flat i munnen, kan likevel vise seg å gjøre mye i disse to familiene når du blåser ut gjennom nesen i stedet for munnen.
Dette er også en ferdighet man kan trene opp, ikke en fast egenskap. Noen smakere merker rett og slett flere nyanser fordi de har øvd bevisst på å legge merke til dem, noe som er et eget tema dekket i hvordan utvide ganen din for sigarer. Et strukturert, seksfamiliers vokabular gir denne øvelsen en form: du prøver ikke å finne opp et nytt adjektiv hver gang, du blir bedre til å plassere det du smaker inn i et system som allerede finnes.
Hvorfor bry seg med et formelt vokabular overhodet?
Fordi alternativet er notater som ikke betyr noe tre måneder senere. «Fint, jordete, litt søtt på slutten» er en reell opplevelse med nesten ingen gjenfinnbar informasjon i seg. «Mest naturlig med en søt avslutning, ingen urter og krydder» er et notat du kan sammenligne med den neste sigaren du røyker, og med samme sigar et år senere når den har fått mer tid i humidoren. Familiene er ikke dekorasjon. De er det som gjør et vagt inntrykk til et notat du faktisk kan bruke.
Kort oppsummert
- Grupper først, navngi etterpå: plasser en smak i en familie før du jakter på det eksakte ordet.
- De seks familiene er Kaffe, Nøtteaktig, Søtt, Tre og vegetabilsk, Naturlig, og Urter og krydder.
- Barnyard er en reell, vanlig note i den naturlige familien som følger av fermentering, ikke bedervelse.
- Barnyard er en lukt i røyken; mugg er en synlig vekst på dekkbladet. Forskjellige tester – bland dem ikke sammen.
- Smaksfamilie er uavhengig av styrke og kropp, og den skifter ofte familie gjennom en og samme røyk.