Hva er egentlig forskjellen mellom en boxpresset sigar og en rund sigar?
En boxpresset sigar har fått et firkantet tverrsnitt, enten ved å ligge tett pakket mot nabosigarene i kassen under lagring, eller ved å bli presset inn i en form i forkant. Blandingen inni er normalt identisk med den runde versjonen. Det som endrer seg, er munnfølelsen, noen ganger trekket, og hvor tolerant dekkbladet må være for å overleve prosessen.
Hvordan blir egentlig en sigar presset til en firkantet form?
To forskjellige metoder gir en boxpress, og de gir merkbart forskjellige resultater.
Den eldste metoden er passiv. Nyrullede sigarer legges i tette rader i en trekasse, før dekkbladet har satt seg helt etter lagring. Vekten fra stabelen og det tette rommet i kassen flater ut sidene som ligger mot nabosigarene, over uker eller måneder med hvile. Dette gir et mykt press, noen ganger kalt et pillow-press: runde hjørner, en mild firkantethet, kanter som gir litt etter under en tommel.
Den nyere, bevisste metoden bruker et faktisk press, en jigg eller en form som klemmer den rullede sigaren inn i flate paneler og skarpe hjørner før den båndlegges. Dette gir et hardt press, og formen holder seg uansett hvordan sigaren oppbevares etterpå. Noen produsenter gjør begge deler: et hardt press for skarpe kanter, fulgt av lagring i kasse som strammer formen videre.
Ingen av metodene berører tobakksresepten. De er avsluttende steg som tilføres etter at blandingen allerede er bestemt.
Endrer boxpressing hvordan en sigar trekker eller brenner?
Det kan det, i begge retninger, og retningen avhenger av hvordan sigaren ble bunchet før den ble presset, ikke av pressingen i seg selv.
Kompresjon strammer løst pakket fyll mot seg selv, noe som i en godt bunchet sigar faktisk kan jevne ut trekkmotstanden fra en stang til den neste i et parti. Legger man den samme kompresjonen på fyll som ikke ble bunchet med tanke på et press, skjer derimot det motsatte: hjørnene, særlig langs sømmen der to flate paneler møtes, kan klemme sammen luftveien og gi deg et tett eller tilstoppet trekk som en rund sigar av samme blanding ikke ville hatt. Det er en konstruksjonsrisiko, ikke noe som ligger i selve formen, og den hører sammen med det bredere settet av årsaker omtalt i vanlige brenn- og trekkproblemer hos sigarer. En sigar bunchet løst nok til å tåle et hardt press, trekker fint både presset og rund. En som er bunchet for tett for sin egen vitola, vil ikke gjøre det, presset eller ikke.
Brenning er en mindre, sekundær effekt. En rund sigar retter opp mindre ujevnheter i fyllet mens du roterer den mellom fingrene; et firkantet tverrsnitt korrigerer seg ikke på samme måte, så en ujevnt bunchet boxpress har litt høyere sjanse for å trenge en touch-up midt i røyken. Det er en marginal forskjell, ikke en garantert regel.
Endrer boxpressing smaken?
Nei. Kompresjon flytter ikke oljer mellom tobakkstyper og endrer ikke fermentering. Den endrer den fysiske innpakningen røyken beveger seg gjennom, ikke tobakken inni den.
Det som genuint er annerledes, er munnfølelsen. Et flatt panel møter leppene annerledes enn et krummet gjør, og hjørnene reduserer marginalt det åpne tverrsnittet sammenlignet med samme nominelle ringmål holdt rundt, noe som noen røykere oppfatter som et litt mer konsentrert trekk. Det er en sansning ved kontaktpunktet, ikke en endring i røykens sammensetning. Den egentlige smaksfaktoren er dekkbladet og fyllforholdet inni, som er dekket fullt ut i hva du kan forvente av en sigars dekkblad og form. Pressing er en separat akse fra alt dette.
Finnes det forskjellige typer boxpress?
Ja, og det er verdt å skille mellom dem, fordi "boxpresset" dekker et spenn fra nesten umerkelig til aggressivt firkantet.
| Stil | Tverrsnitt | Hvordan den lages | Typisk risiko |
|---|---|---|---|
| Rund (parejo) | Sirkulær | Ingen tvungen pressing | Minimal, standard form |
| Mykt press (pillow) | Avrundet firkant, litt fjæring | Tett pakking i kasse under lagring | Lav risiko for sprekker |
| Hardt press | Skarpe firkantede kanter | Bevisst formpress før båndlegging | Høyere risiko for sprekker i dekkbladet ved hjørnene |
| Quatro / cuadrado | Fire distinkte flate sider, skarpe hjørner | Hardt press tilført bevisst for en helt firkantet kropp | Samme som hardt press, mer uttalt |
Pressing er heller ikke begrenset til den enkle runde formen. En pyramide eller torpedo presset på samme måte ender opp med et trapesformet eller diamantlignende tverrsnitt i stedet for en helt rund avsmalning. Dette er alle tverrsnittvarianter av en eksisterende form, ikke egne former i seg selv, og det er derfor en fyldigere gjennomgang av vitola-navn er verdt å lese separat i referansen for sigarvitola-former og -størrelser. Boxpresset er en variant tilført en parejo eller en figurado, ikke en femte vitola på siden av dem, fordi det er det den fysisk er.
Hvorfor tåler noen dekkblader et press bedre enn andre?
Dekkbladet må bøye seg rundt en firkantet form uten å sprekke, og den skarpeste bøyningen skjer nettopp ved hjørnene. Oljerikere, mer elastisk blad, den typen som er typisk for mørkere, lengre fermenterte dekkblader, tåler denne belastningen bedre enn et tynnere, tørrere blad gjør. Det er derfor hardt pressede sigarer i praksis skjevfordeler seg mot den oljerikere enden av dekkbladspekteret, kategori for kategori, i stedet for å være jevnt fordelt over alle dekkbladtyper.
Et dekkblad som presses lenger enn det tåler, viser hårfine sprekker langs ryggen av presset. Det er en kosmetisk feil, ikke en røykefeil i seg selv, men det er det synlige tegnet på at bladet var under mer belastning enn det kunne absorbere.
Endrer et boxpress hvordan du kutter eller holder sigaren?
Kuttingen endrer seg ikke. Du åpner fortsatt kappen i hodet på samme måte, med en guillotine, punch eller V-kutter som fungerer identisk uansett kroppens tverrsnitt, noe som er dekket fullt ut i hvordan kutte og tenne en sigar.
Håndteringen er litt annerledes. En flat side ruller ikke av et armlene eller kanten på et askebeger slik en rund sigar vil gjøre, noe som er en genuint praktisk grunn til at noen røykere foretrekker formen, helt uavhengig av smak.
Kort oppsummert
- Boxpresset betyr at tverrsnittet er gjort firkantet, enten gjennom tett pakking i kasse under lagring (mykt press) eller bevisst formpress i forkant (hardt press). Det er ikke en annen blanding.
- Tobakken inni er normalt identisk med den runde versjonen av samme sigar; det som endrer seg, er munnfølelsen og, i dårlig bygde eksemplarer, trekkmotstanden.
- En godt bunchet sigar trekker fint uansett om den er presset eller rund. En løst bunchet en kan klemme seg sammen ved hjørnene under et hardt press, og det er et konstruksjonsproblem, ikke en egenskap ved formen.
- Oljerikere, mer elastisk dekkblad tåler et hardt press uten å sprekke bedre enn tynnere, tørrere blad gjør.
- Et boxpress er en tverrsnittvariant tilført en eksisterende vitola, rund eller figurado, ikke en egen formkategori i seg selv.